Mitt liv som ufrivillig fotgjenger er snart forbi og her kommer en liten oppsummering om mine tanker rundt førerkortbeslaget og hva videre planer er.
Tidligere har jeg skrevet om den fantastiske turen som endte så brått da en av vestlandets slemme UP konstabler befalte meg inn på siden etter å ha målt meg i alt for høy hastighet. Denne gangen var hastigheten såpass høy at det resulterte i 12.000 kroner i bot og fem måneder uten førerkort.
Les innlegget her – Flott tur som fikk en uventet avslutning
Livet uten førerkort
Livet som ufrivillig fotgjenger har for min del ikke vært så veldig vanskelig. Jeg er ikke nevneverdig avhengig av bil på jobb og det går buss her jeg bor. Jeg har faktisk også syklet en del på jobb i det siste.
Den verste straffen for min del var følelsen når UP slo på blålysene bak meg og jeg skjønte at jeg hadde “yppet” med feil bil. Var ikke noe grisekjøring i den forstand, men det gikk litt fort. Faktisk såpass fort at det ble førerkort beslag.
Har jeg lært?
En ting er sikkert. Å bli ufrivillig fotgjenger unner jeg ingen, og spesielt ikke dem som er helt avhengig av førerkortet. De som stoppet meg var profesjonelle og hyggelige mennesker. Dem forklarte situasjonen for meg og faktisk ble det litt snakk om andre ting også som var langt hyggeligere. Men den hyggelige samtalen klarte ikke helt og få meg til å glemme hva realiteten for min del var.
Så konklusjonen er, ja, jeg har lært. Jeg skal ikke si at jeg kommer til å følge fartsgrensene til punkt og prikke resten av livet, men jeg kommer definitivt til å ta det litt roligere. Å bli huket inn av UP er ikke noe som er ønskelig, og spesielt ikke når man VET at man har kjørt alt for fort.
Setter ting i perspektiv
Siden jeg fikk førerkort på tung motorsykkel 3.juni 2014 så har jeg rukket og eid fire splitter nye sykler. Jeg har kjørt mange flotte turer og snittet har ligget på rundt 20.000km. pr. år. Sannheten var at jeg begynte å bli litt “kjørelei”. Dette er nok også noe av grunnen til at savnet av førerkortet ikke har vært så alt for stort.
Jeg fikk meg en real pause for å si det pent og det har fått meg til å tenke på andre ting. Jeg har syklet en del (med el-sykkel) og faktisk funnet litt glede i det, samt at jeg har kjøpt meg en gammel Tempo Corvette som jeg har skrevet om tidligere i bloggen. Tempoen har jeg så klart ikke kjørt med enda, men den skal så absolutt testes når førerkortet finner sin rette eier igjen.
Kommenter gjerne innlegget under.
