Mitt førsteinntrykk av Sony WH-1000X M2 hodetelefoner

Til mitt hode og mine ører så passet Sony’ene best. Jeg følte dem satt bedre på hodet. Jeg har senere hatt dem på meg ca en time i strekk mens jeg gikk tur med husets firbente venn og når man kommer hjem er man litt småklam rundt ørene, men ikke direkte plagsomt.

Øreklokkene er utformet slik at dem kan vippes rundt og legges flate. Smart når man skal frakte dem med seg i koffert eller ha dem rundt halsen. Da tar dem litt mindre plass og er lettere og ha med seg.

Den opplevde kvaliteten vil jeg si er ganske imponerende. Man hører ikke noe “knirking” eller får følelsen av at dem sprekker opp i skjøtene når man frir og vrenger på dem. Jeg er ikke helt sikker på hva slags materiale de forskjellige komponentene har med det føles som om mye er av et eller annet metall.

Kvaliteten virker rett og slett veldig bra og sammenlignet med noen Marshall hodetelefoner til 800 kroner jeg har så er det fullstendig utklassing. Men til prisen skulle det også bare mangle.

Først må jeg si at jeg ikke er noen lydfrik, så og bruke ord som “opppløsning”, “dynamikk” etc. skal jeg holde meg for god til. Jeg sammenlignet tre hodetelefoner i butikken via mobilens Bluetooth da det er fra mobilen disse vil bli brukt mest.

Hodetelefonene jeg hørte på og sammenlignet var Bose QuietComfort 35 og Bang & Olufsen Beoplay H9 og Sony WH-1000X M2. Bose koster omtrent like mye som Sony’ene mens Beoplay H8 er en tusenlapp dyrere. 

Isolert sett så var det Beoplay H9 som stakk av med en knapp seier med tanke på lydkvaliteten. Lyden var litt klarere. Bakdelen var at jeg ikke syntes dem spilte høyt nok. Dette problemet har jeg hatt tidligere også med andre hodetelefoner. 

Bose QuietComfort syntes jeg virket litt “flatere” i lyden. Ikke dårlig, men heller ikke spesielt imponerende sammenlignet med Sony og Bang & Olufsen. Totalt sett trakk Sony’ene det lengste strådet da jeg kunne spille litt høyere med dem.

Lyden i Sony WH-1000X M2 er rett og slett veldig bra. Her kan man bare guffe opp det man har og dem spiller klokkerent med en bahagelig og stram bass. Dem spiller også ganske høyt fra min Samsung S6 Edge og det er for meg et pluss.

Dette er Sony WH-1000X M2 sitt store fortrinn! Jeg syntes støydempingen var bedre på Sony’ene etter å ha testet både Beoplay H9 og Bose QuietComfort i butikken. Når man slår dem på og setter dem på hodet uten musikken påslått så blir man ganske fort imponert.

Jeg tok dem på meg, skrudde dem på og aktiverte støydempingen. Ekspeditøren sto bak meg og snakket til meg mens jeg fomlet med å koble dem til telefonen med bluetooth. Han måtte peke meg på skulderen for å få oppmerksomheten for jeg hørte han rett og slett ikke.

Ekstremt mye bakgrunnstøy ble fjernet og det var nesten så man gikk inn i et eget lite nirvana av stillhet. Så slo jeg på musikken nesten på det laveste og da sto han og snakket til meg og jeg hørte ikke en dritt. Virkelig imponerende!

Gode hodetelefoner koster penger. Jeg har tidligere hatt hodetelefoner i “middelklassen” til godt under tusenlappen, men da ikke trådløse og uten støydemping. Man betaler nok en del for støydempingen kombinert med god lydkvalitet og byggekvalitet samt at dem er trådløse.

Om dem holder i limingen etter en del bruk får tiden vise. Kvaliteten virker veldig god. Lyden er klokkeklar og passen er akkurat passe stram. Man kan også spille ganske høyt med dem. 

Den aktive støydempingen er den største fordelen med disse. men en såpass god støydemping så trenger man ikke spille så høyt. Med omtrent en fjerdedel volum (altså ganske lavt) med støydempingen aktivert så hørte jeg ikke engang støvsugeren når jeg sto rett ved siden av den.

Så selv om dem faktisk koster 3.690 norske riksdaler i skrivende stund, så mener jeg dem er verdt det hvis man ser etter en total pakke med fantastisk lydisolering. Rett og slett det beste kjøpet tror jeg blant de tre jeg har testet så langt.

Kommenter gjerne innlegget i kommetarfeltet under.