I dag tok jeg turen til demodagen på Leeres Motorsport i Fredrikstad ene og alene for å prøvekjøre MV Agusta Dragster 800RR. Les om mine førsteinntrykk!
Været var strålende, årstiden tatt i betrakning, og det tikket inn en SMS hvor jeg fikk informasjon om demodagen på Leeres Motorsport her om dagen så da tenkte jeg at jeg kunne bruke denne sjansen til å prøvekjøre MV Agusta Dragster 800RR for første gang.
Det skal sies at dette bare er førsteinntrykk etter å kjørt en oppsatt rute etter en veileder samens med flere andre i en gruppe, men det gikk litt friskt for seg noen steder så fikk testet den litt med tanke på motor og dempere etc.
Spennende motor
Motoren overrasket meg litt i begge retninger. Jeg hadde jo lest spesifikasjonene som sier 86NM ved 10.100rpm og 140HK’er ved 13.100rpm. Dette er jo en tresylindret maskin som i mitt hode burde skilte med et greit bunndrag, men der ble jeg litt skuffet. Ikke kjedelig, men forventet litt mer bunndrag.
Det føltes nesten mer som den hadde karakteristikken til en R-sykkel, for jo mer turtall jeg fikk jo mer dro det. Over 8.000rpm ble det skikkelig artig og man måtte faktisk holde seg fast. Jeg følte også fremhjulet ville lufte seg litt i tredjegiret.
Lyden fra denne treeren skuffet litt sånn med en gang man startet den. Når du ser den stå der med tre tøffe rør pekende ut på siden så forventet jeg litt “snerring” på tomgang, men den var langt mer anonym enn forventet.
Men så fort man kjørte i gang og ga den litt motstand samt turtall så hørte man en langt råere lyd. Lyden ble faktisk ganske vanedannende og lydene alene var nok til at trivselen steg noen hakk. Det føltes nesten som en Triumph Street Triple R på sterroider.
Sittestilling
Jeg skrevet over sykkelen og satt meg på for første gang og følte nesten med det samme at den var for liten til meg. Jeg er rundt 180cm. høy og det føltes nesten som om jeg satt med styret i fanget.
Når jeg begynte å kjøre så føltes den mer naturlig. Salen føltes veldig bra og jeg følte jeg satt godt plantet i denne. I det hele tatt en bra sittestilling, selv om jeg nok vill strekt ut sykkelen litt for å fått styret litt lenger fra meg.
Bremser, dempere og utstyr
Bremsene føltes helt ok. ikke like mye bitt i disse som BMW S1000R, men heller ikke dårlige. Demperne var faste og fine så ingenting og utsette der på den turen jeg hadde. Noe dypere i materien enn det kan man nesten ikke forvente at man går etter 20 minutter på sykkelen tror jeg.
Denne sykkelen skal jo være fullspekket av utstyr. Til den nette sum av nesten 280.000 norske riksdaler så hadde jeg heller ikke forventet mindre. Quickshifter opp og ned funket veldig bra og den har også en del motormoduser som jeg ikke fikk tid til å leke så mye med.
Praktisk er den nok ikke
Man kan dessverre ikke få i pose og sekk. Den snertne og stutte bakenden på denne gjør nok at man mister all mulighet for å ta med seg bagasje bak på sykkelen og siden den er såpass “stutt” ellers så er det nok ikke plass til rare tankvesken heller.
Denne er laget for å kjøres rundt i lokalområdet og vises frem. Så sant man da ikke spenner på seg en Bergans ryggsekk på 100 liter. Men da ødelegger man nok hele imaget for å si det pent.
Min lille konklusjon
Denne sykkelen overrasket meg litt. Motoren hadde mindre bunndrag enn forventet, men når den fikk litt turtall så våknet den til live og jeg hadde det faktisk litt gøy på sykkelen. Lyden er vanedannende når den får litt motstand og turtall, demperne funket veldig bra og bremsene var helt greie.
Sykkelen ser veldig bra ut, kanskje bortsett fra et litt kjedelig display. Litt plastic fantastic er det, men jamt over ser denne sykkelen skikkelig tøff ut. man skiller seg helt klart ut blant gutta med denne. Dessverre går det estetiske ut over det praktiske. Ikke kan du ha med deg passasjer og ikke er det plass til noe bagasje bak på sykkelen.
Men spørsmålet er om den er verdt 280.000 norske riksdaler. Min mening er at det er den ikke. For den summen får man en ganske bra utstyrt klin ny KTM SuperDuke 1290R, en BMW S1000R inkludert en to ukers tur på kontinentet med alle utgifter betalt, en Aprillia Tuono, eller en Yamaha MT10.
Alle de nevnte leverer mer power, og er mer praktiske. MV Agusta Dragster 800RR som jeg kjørte var tøff, gikk bra, og ser fantastisk ut, men den er ikke verdt denne summen i mine øyne. Så dette er en sykkel du kjøper for at du synes den er tøff og se på, for dette er nok kanskje hovedgrunnen for å eie en slik tror jeg.
Kommenter gjerne artikkelen under.
