Skulle levere min sykkel på førstegangsservice i går og da fikk jeg prøvekjørt Honda Africa Twin i mellomtiden. Så hva var førsteinntrykket mitt av denne?
Jeg hadde blitt lovet en lånesykkel og han bak disken sa jeg var heldig, for i dag skulle jeg få låne en Honda. Jeg må innrømme at Honda er et merke jeg ikke har syntes noe om da jeg ikke synes dem har hatt så mye spennende.
I dag skal du få kjøre en en Honda Africa Twin lød beskjeden fra disken og da ble jeg straks mer entusiastisk. Dette er jo en sykkel jeg har hørt mye godt om. Men han fikk streng beskjed om å fjerne den gigantiske toppboksen som sto på. Får da være grenser…
Automatisk girskift
Dette er jo en sykkel med automat. Eller rettere sagt en slags semi automat hvor man også kan gire manuelt via knapper på styret. Jeg brukte noen kilometer for å bli vant til dette, men etter ca. 10 mil i salen fant jeg ut at dette ikke var helt meg.
Girkassen har to modus. “Drive” og “Sport”. I “Drive” var den helt håpløs. Mye rykk og napp og den giret så fort turtelleren beveget på seg. Følte meg som bestemor på tur. Jeg satt den sporenstreks i “Sport” og det føltes mer riktig for meg.
Jeg syntes det funket greit og på langtur så er det jo behagelig å slippe all den giringen og bare sitte der og vri på rulla. Men som alltid så er det også bakdeler med automat og en av dem er at kjøringen blir mindre inkluderende.
En annen ting er at jeg synes automat rett og slett er noe dritt i bytrafikk hvor det er mye køkjøring etc. Jeg savnet muligheten med å slure på clutchen og ha litt kontroll selv. Dette er nok kanskje en vanesak, men helt fortrolig ble jeg ikke med dette systemet.
Motor og egenskaper
Motoren syntes jeg var litt småmorsom. Dette er jo en 1000ccm Parallel Twin med 95 HK’er, så jeg hadde ikke høye forventninger, men den sparket faktisk bra fra seg synes jeg. Jeg ble nesten litt imponert.
Automatgiringen ødela en del av følelsen, men når jeg satt girkassen i manuell og ble vant til å gir med hendelen på styret så følte jeg det straks ble morsommere. Så motoren overrasket meg faktisk litt i positiv grad.
Bremser og dempere
Sorry Honda, men dette syntes jeg ikke var godt nok. Mulig jeg er godt vant fra før og at jeg hadde for høye forventninger, men bremsene syntes jeg var alt for dårlige. Fremdemperen føltes alt for myk og jeg følte jeg forsvant en halvmeter ned hver gang jeg bremset kraftig.
Jeg følte også en viss ubalanse i sykkelen når jeg bremset hardt med frembremsen. Følte jeg fikk hele sykkelen i bakhodet….på en måte.. Så dette synes jeg var under pari fra Honda. Men som nevnt, det kan være at jeg legger litt vel mye i dette.
Sittestilling og kjørekomfort
Jeg har ikke så mye å klage på når det gjelder selve kjørekomforten når man er i bevegelse. Man sitter godt og de myke demperne fungerer utmerket når alt går på skinner. Men det er også her noen småting som plager meg litt.
Vindskjermen får også denne gangen strykkarakter. Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg føler at en vindskjerm bare er i veien. Heldigvis så satt jeg såpass høyt at jeg kunne se over den. Men turbulensen i over 80km/t likte jeg ikke.
En annen ting jeg ikke likte var at fothvilerene var litt i veien når jeg skulle sette beina i bakken i køkjøring. Uansett når og hvor jeg satt beina i bakken så kom anklene mine borti disse fothvilerene. Sikkert en vanesak det også, men litt irriterende.
Konklusjon
Konklusjonen må bli at dette var en artig sak å prøvekjøre. Ikke en sykkel for meg og selv om det var en del negative punkter fra min side så var det faktisk artig å kjøre den. Motoren var overraskende frisk i frasparket og sykkelen ser faktisk ikke så verst ut i virkeligheten.
Kommenter gjerne innlegget under.
