Jeg har vært på flere MC turer i retning Vestlandet på MC ryggen og her tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om turen som ga meg en av de beste minnene
Jeg drar årlig i retning Vestlandet og Molde hvert år på MC ryggen og turen som ga meg de beste minnene med tanke på natur og opplevelser var turen jeg og en kompis kjørte i fjor sommer.
Planleggingen
Strengt tatt så krever det ikke all verdens planlegging for å kjøre den turen vi gjorde midt på sommeren, men vi hadde noen dager slingringsmonn med tanke på været og da satt vi i siste liten benket foran Yr.no. Vi bestemte oss kvelden før at på morgenen etter skulle vi møtes i på Shell i Kongsberg. Han kjørte fra Ås og tok dermed veien under vannet over fjorden, mens jeg tok Bastø Fosen over til den andre siden.
Turen mot Kongsberg
Det hadde regnet en stund og Yr lovte at værest skulle være bra når jeg våknet. Når jeg kikket ut av vinduet når jeg sto opp ble jeg ikke helt overbevist.
Jeg tok en ekstra kikk på Yr for å sjekke om dem hadde lurt meg, men neida, der sto det strålende sol om ca. en time. Jeg så at det lettet i periferien og tok sjansen på og kjøre av gårde som planlagt. Det viste seg derimot og være et klokt valg, for etter en halvtime så stakk solskinnet igjennom skylaget og veiene begynte å tørke. PERFEKT!
Fremme i Kongsberg
Jeg har den uvanen at jeg alltid er tidlig ute. Det er få eller ingen som har opplevd at jeg kommer nølende etter. Så jeg var på Kongsberg ca. en time før min kompis skulle møte opp. Da kan man jo ikke gjøre annet enn å starte turen med en kaffe og en Soft-Is mens man veter.
Etter at jeg hadde fått i meg noen kalorier så hørte jeg en sykkel i en fjerne. Det var helt klart gromlyden fra en tresylindret Triumph tenkte jeg, og jeg hadde rett.
Etter litt juging og selvskryt fra begge parter samt litt dekksparking så satt vi kursen oppover. Været ble gradvis bedre hele veien og det hele så svært lovende ut. Det hadde meldt litt regn i løpet av turen men ikke noe av betydning. Følte jeg begynte å stole på Yr nå…
Neste stopp Geilo
Vi bestemte oss for at neste stopp skulle bli i Geilo. Vel fremme så var det da den store oppgaven og finne ett sted som var passende for to MC folk. Vi ville ikke ha noe som var for fint og vi hadde vel bestemt oss for at Bensinstasjon var litt “enkelt” så vi svingte til slutt inn på en Tyrkisk restaurant i følge skiltet på bygget. Det var ledig plass på utsiden så vi tok sjansen.
Personlig var jeg ikke spesielt sulten da jeg spiste godt før jeg dro og jeg fikk meg jo også en Soft-Is i Kongsberg. Min kompis bestilte seg noe jeg ikke husker navnet på og jeg bestilte meg en kaffe. Det skulle jeg derimot ikke gjort, for den havnet i kategorien “den verste kaffen jeg har smakt”. Den både luktet og smakte rart. 20 norske riksdaler rett i dass. Jeg tenkte litt sånn “for den 20-kroningen kunne jeg kjørt to mil med MC…”
Neste stopp Storedølen Fjellstugu
Vi satt kursen videre og planen var at vi skulle stoppe ett sted med fin utsikt og spise Rømmegrøt, bare sånn for å føle oss ekstra norske. På veien dit så kjente jeg fortsatt den sure smaken etter kaffen jeg drakk og jeg var jammen meg usikker på hvor lyst jeg hadde på Rømmegrøt, men det viste seg at kroppen slo på immunforsvaret og fikk meg til å glemme det sorte vannet jeg drakk.
Vi tok av til høyre etter et godt stykke opp til Storedølen Fjellstugu. Det så ut til at dette stedet lå perfekt til slik at alle kravene skulle bli innfridd. Men hadde dem Rømmegrøt? Vi parkerte syklene på utsiden for å sjekke ut menyen.
Etter en god runde i lokalet og en bråkikk på menyen så fikk vi svaret. YES! Dem hadde Rømmegrøt! Vi fikk også et meget flott bord med utsikten som vi var ute etter.
Kjøp av pils og overnatting
Mett etter Rømmegrøt og en kaffe som faktisk var god var magan mer lysten på og kjøre videre, så da var det bare å takke den hyggelige betjeningen for oppvartningen og komme seg av gårde.
Klokken begynte og gå fort så da måtte vi planlegge en liten stopp i Lærdal slik at vi hadde drikkevarer til kvelden. Jeg hadde tatt med meg to premium pils i Kriegavesken, men man må jo ha mer enn det… Så vi stoppet i Lærdal for å fylle opp med nødvendig påfyll. Var ikke mye luft til overs i bagasjen når vi kjørte derfra, for å si det sånn…
Etter en halvtimes tid så kom vi frem til hytten vi hadde bestilt i Øvre Årdal. Nærmere sagt Utladalen Camping. En meget spesiell men hyggelig fyr som driver denne Campingplassen. Så vidt jeg skjønte så er denne også spesielt tilpasset MC folk. Vi kjørte inn på plassen, fant hytten og salet av.
Hytten var mer enn bra nok for to enkle MC fyrer fra Østlandet og så lenge det er to senger, kjøleskap og bad, så er jeg fornøyd. Premium pilsen ble derfor kjapt dratt frem.
Det ble en lang kveld, med uhyre mye latter og det ble også løst opp i en del verdensproblemer. Vi satt å janglet til langt på natt og vi gikk vel til sengs i 01:00 tiden mener jeg å huske.
Dagen derpå
Man merker ikke hvor artig man hadde det dagen før, før man våkner dagen etter og jeg kunne vel fastslå at dagen før måtte vert en suksess for jeg hadde ikke akkurat lyst til å jogge meg en runde for å si det sånn.
Jeg gikk ut på altanen for å trekke litt frisk luft og akkurat i det jeg skulle gå inn igjen så hørte jeg et lite dunk bak veggen på hytten etterfulgt av “Jævlar också!!” Jeg sprang rundt hjørnet for å sjekke hva det var og det fant jeg jo fort ut.
En svenske hadde parkert traktoren sin (en BMW 1200GS) på plenen og når han skulle kjøre avgårde så glemte han skivelåsen. Det gikk jo som det gikk og derav lyden jeg hørte. Jeg og min lille bakrus forsøkte og hjelpe fyren og få sykkelen opp på hjulene igjen, men fy faen så tung den doningen er! Det kom en mann til som hjalp til og da fikk vi den til slutt opp.
Vi fant ut at det var ingen skade på sykkelen. Ikke engang en ripe. Bre noen gresstuster og litt jord her og der, men slikt kler jo bare en GS…
Tindevegen – Turtagrø og Sognefjellet
Men vi bestemte oss for å kjøre av gårde kort tid etter for i dag skulle vi besøke turens hovedattraksjoner. Vi satt kursen mot Tindevegen. På vei oppover så så jeg noen mystiske skyer og jeg var ikke veldig optimistisk med tanke på været som så ut til å møte oss. Mot Turtagrø så lå en tykk tåke helt ned mot veien og selv om det ble fuktig så var det en helt magisk naturopplevelse. Makan til råskap og hva Norsk natur kan tilby når været kysser deg i pannen er makaløst.
Det ble ingen bilder her, da jeg hadde mer enn nok med å fomle med regndress etc. og dagens mobiler er jo heller ikke så glad i vann så dere for heller bare ta det jeg sier for god fisk. Men jeg kan oppsummere med at tross i det litt fuktige været vi fikk over fjellet så var det en helt rå opplevelse.
Kaffestopp i Lom
Så fort vi kom ned fra fjellet så stoppet vi i Lom for en kaffekopp samt litt tankemyldring om det vi hadde opplevd. Vi ble vel enige om at dette var en rute vi gjerne kunne tatt igjen. Helt magisk.
mens vi satt der og pratet så kom det en fyr på MC som jeg faktisk ikke husker navnet på og ikke vet jeg i dag hvem det er. Men han fortalte meg at hen kom fra stedet der jeg bor og at han viste både hvem jeg og foreldrene mine var. Leser du dette, så ta kontakt!
Geiranger og Trollstigen neste
Det ligger en stor og fin rasteplass på Strynefjellet akkurat i krysset der man tar av i retning Geiranger så vi bestem oss også for en kjapp stopp der, kun for å nyte.
Men vi ble ikke sittende der lenge. Tanken på at vi snart var i Geiranger gav oss pågangsmot til å fortsette ferden ganske kjapt.
Å kalle veiene ned mot Geiranger MC veier blir vel å ta i, men morsomme var dem så absolutt. jeg opplevde faktisk en aldri så liten touch i bakken med fothvileren i en av svingene. Uansett, et stopp på vei ned for å ta det velkjente postkortbildet som så mange kjenner fra før.
Her begynte vi dog og merke turistene for alvor. Det var så ekstremt mange turister her at vi valgte og passere Geiranger ganske kjapt. Enda værre var det når vi kom til Ørnesvingene på den andre siden. Tjukt av bobiler og turistbusser. Men heldigvis kjørte vi motorsykkel så etter litt aktiv kjøring på vei oppover så var vi plutselig alene på veien igjen, mer eller mindre.
Våre veier skilles for denne gang
Min kompis skulle til sin familie i Bartebyen (Trondheim) og jeg skulle til min familie som holdt til i Molde så vi tok et tårevått farvell med en kaffe på Trollstigen Camping.
Etter et lite stykke så skiltes våre veier. Han hadde fortsatt 20-30 mil igjen og jeg hadde vel dårlig nok 10 mil til gode før jeg var fremme.
På Åfarnes var det på tide og forsere en fjord med ferge for første gang på turen. Der trodde jeg at jeg skulle komme i snakk med en gjeng svært så blide MC folk mens jeg ventet, men det ble ikke noe av. Dem snakket ikke helt mitt språk for å si det pent og ikke var dem stive i engelsk heller, så det ble bare litt nikking med hodet.
Plutselig tikket det inn en SMS på talartuten. Det var tre bekjente som jeg kjenner fra mcsiden.no som sto og ventet på meg på den andre siden og dem snakket vertfall norsk for å si det sånn. Eller vertfall Moldedialekt da, men det fikk liksom duge.
Det ble en god prat der før jeg bestemte meg for å legge inn årene for kvelden. Var liksom litt lysten på og komme meg inn i en var stue hos familie etter turen. Men vi bestemte oss for å ta en kjøretur en annen dag i uken før vi tok farvel.
Destinasjonen
Etter noen få kilometer til så kjørte også jeg inn på tunet hos min familie. Jeg salet av sykkelen og kom meg til slutt til rette i en meget god stol og tok meg en pils mens jeg nøt utsikten. Tankene gikk og jeg kan vel ikke annet enn å si at denne turen hadde vert en sukksess.
Kart som viser ruten jeg kjørte
Her har jeg laget et kart med den nøyaktige ruten vi kjørte.
Kommenter gjerne i kommentarfeltet under.
