Noen ganger så hender det at jeg setter meg ned og reflekterer litt over diverse ting. Hva er greia med oss motorsyklister?
Jeg har et inntrykk av at mange nevner “frihetsfølelsen” som hovedargument for å kjøre motorsykkel. Jeg har reflektert litt rundt dette og jeg klarer ikke helt å se at “frihetsfølelse” er noe hovedargument for min del.
Frihetsfølelse
Personlig så vet jeg ikke helt om ordet “frihetsfølelse” passer inn i det hele tatt som argument. Vertfall ikke som et hovedargument. Jeg tenker litt sånn, hva er greia med frihetsfølelse når man innkapsler seg selv med hjelm, intercom, trange skinndresser, hansker etc. som i hovedsak er det kun for beskyttelsens skyld samt å hindre oss i å bli kalde og våte?
Ofte så kjører man også samens med andre og det dukker stadig opp diskusjoner rundt GPS systemer, intercom løsninger og alskens annet som man vil ha av bekvemligheter på sykkelen. Hvorfor ikke bare ta bilen i så tillfelle?
Motor og kubikk
Her tror jeg kanskje for egen del at argumentet er noe større i så måte. Det er jo ikke slik at man kjøper seg motorsykkel for å kjøre som en idiot, men mye krefter for en latterlig lav sum sammenlignet med bil gjør det enkelt og få oppfylt drømmen rundt den biten.
Muligheten for å komme seg kjapt forbi andre biler og generell trafikk, lyden av motorsykkelen og den totale anonyme klesdrakten som får selveste svigermor til å se rå og brutal ut tror jeg kanskje for egen del er et noe høyere argument enn “frihetsfølelsen”.
Teknikk og prestasjoner
Ved siden av de to punktene over så vet de fleste MC førere at det krever en del mer ferdighet og manøvrere en motorsykkel aktivt gjennom trafikken enn en bil. Men hvorfor pålegge seg større risiko og samtidig betale for det?
Samhold
Dette er uten tvil det største argumentet for min del når det kom til det punktet hvor jeg bestemte meg for å ta lappen på motorsykkel. Ved å kjøre motorsykkel så melder man seg på en måte automatisk inn i en egen “klubb”. Alle hilser på hverandre og møter man en motorsyklist på en bensinstasjon så er det bare å gå bort og slå av en prat.
Samholdet jeg har opplevd så langt blandt motorsyklister er rett og slett intet mindre enn fantastisk. Jeg har også fått en drøss nye bekjentskaper og venner gjennom min motorsykkel tilværelse så langt.
Ego
Hvis jeg motvillig prøver og stikke fingeren litt ned i jorda så kommer jeg ikke utenom det faktum at det å kjøre motorsykkel er en gigantisk egosentrisk greie. For å si det litt ironisk og morsomt så velger man på en måte og ta på seg ubehagelig klær, anonymisere seg selv, øke sjansen for å utsette seg selv for ulykke for å treffe andre som er villig til å gjøre det samme. Er jeg inne på noe her, eller er jeg helt på jordet?
Hvor befinner jeg meg?
Som nevnt så tror jeg ikke at “frihetsfølelsen” er det som drar meg som motorsyklist. Jeg er like fri alene i bilen, uten hjelm og trange MC klær. Hvis jeg kjører alene. Men å ta seg en MC tur klinger liksom bedre tror jeg bak hjemmets fire dører enn å legge av gårde på en singeltur over flere dager med bilen.
Personlig så tror jeg samholdet blant oss motorsyklister og det faktum at det er litt gøy med krefter under salen er det største argumentet mitt. Det at jeg er litt anonym bak MC klærne synes jeg også er et pluss og får meg til å “forsvinne” litt mens jeg har det gøy. Men frihetsfølelse… tja..jeg vet ikke…?
Til slutt
Les dette innlegget med åpent sinn. Prøv og se ironien og se om en liten del av deg kan være enig, eller ikke. Jeg er en glad motorsyklist som liker å dra på turer, men jeg har heller ingenting i mot mer familiære sysler naturligvis. For min del tror jeg det er sunt med egne interesser.
Hva mener dere andre? Tenker dere helt annerledes eller har dere andre grunner for å kjøre av gårde på to hjul inn i solnedgangen?
Kommenter gjerne i artikkelen under.
