I dag tok jeg og en kompis turen til Pitlane MC Service i Eidsvoll for å legge på fersk gummi på syklene og turen ble litt mer utfordrende enn vi hadde forventet.
Siden undertegnede er blitt bedt med på årets Lindesnes tur som går av stabelen neste helg så fant jeg ut at det nok hadde vert lurt å få på litt fersk gummi. Det viste seg også at en kompis også trengte nye dekk så da ble det til at vi tok turen sammen. Det vi ikke hadde forventet var at dette skulle bli en litt kjøligere tur enn vi først hadde forventet.
Jeg våknet søndag morgen ca. kl. 05:00, jeg kikket ut av vinduet og konstaterte at Yr.no hadde hatt rett i værvarselet sitt. Det var meldt opphold, men kaldt. Men det var varselet for Fredrikstad. Siden vi skulle kjøre til Eidsvoll så var det jo greit å sjekke værvarselet der også. Litt ymse hadde det meldt, men stort sett opphold hele veien, men kjølig. Dog sto det ingenting om snø. Jeg skulle møte min kompis hjemme på Holmlia i Oslo og turen dit gikk helt etter planen. Etter en stopp på Shell i Moss for å fylle opp tanken og knipse et bilde så gikk turen videre mot Oslo.
Vel fremme så ble jeg sporenstreks bedt inn på en kopp kaffe og den som nok var mest ivrig etter å møte meg var nok det lille garnnøste av ei bikkje som rett og slett ikke kom nærme nok. Siden jeg har hund selv så var jo dette bare hyggelig. Jeg fikk også hilst på Caroline (kona hans) for første gang samt en liten tobeint menneskelignende skapning som forøvrig ikke var like ivrig til å hilse som bikkja. Uansett, en hyggelig mottakelse og det var jo bare herlig med litt varme i kroppen før vi kjørte videre.
Det er jo alltid litt «styr» når man skal være så «tilgjengelig» på tur. Mobilen må kobles til batteribank, tracking på aktiveres samt settes opp og man må jo til tider også følge med på det som blir skrevet via LocaToWeb appen, som forøvrig en er knallbra app som gjør at andre kan følge med på hvor du befinner deg via live sporing samt legge inn beskjeder under veis. Vi måtte også innom en minibank for å ta ut penger, slik at Pitlane også får noe ut av dette.
Etter minibank besøket og et uttak på 500 norske riksdaler som forøvrig dekket dekkskifte inkludert jobb pr. sykkel, så satte vi kursen mot Eidsvoll. Tiden begynte å bli knapp så vi peiset på litt. Det var 110km/t sone omtrent hele veien så jeg stilte inn cruise kontrollen på 129km/t. (Det ser bare bedre ut med 129 enn 130km/t…) Min kompis klaget litt på vibrasjoner på sin Yamaha Tracer og synderen her er nok vindskjermen.
I følge han selv så mente han at 110km/t var maks hastighet før turbulensen tok overhånd. Men han hang på så da brydde jeg meg ikke så veldig mye om den saken. Men det så ut til at vår skaper skulle hjelpe han på vei, for etter bare noen minutter i salen så begynte det faen tute meg å snø ganske så tett! Det gjorde at hastigheter på 129km/t ikke akkurat passet seg på E6 og selv om vi måtte stoppe for at han skulle ta på seg regndressen så slapp han i vertfall turbulensen på en liten stund. Det snødde faktisk såpass at det la seg litt slaps på veien enkelte steder.
Vel fremme hos Pitlane MC Service så klarnet det opp, og selv om man ikke akkurat ble solbrent, så var det vertfall mer eller mindre opphold mens vi var der. Som vanlig dukket Geir opp med gratis kaffe og han kom til og med ut med en merkelig liten pappeske det sto «Champion» på. Altså en liten eske beregnet for tennplugger. «Værsågod, bare og forsyne seg» sa han… Jøss tenkte jeg… har det rabla for fyren. Men jeg er jo ikke helt født i går, så jeg åpnet esken og den var fylt med sjokolade. Jævlig god var den også. Sikkert ikke noe annet enn litt krokansjokolade fra Rema1000, men etter 17 mil i salen, delvis i snøvær og ellers lave temperaturer så skal det ikke så mye til for å imponere meg. Jeg eier jo ikke skam, så jeg spiste vel 90% av sjokoladen selv, men lot det så klart ligge igjen to biter til de andre. Jeg fikk også i meg 3-4 kopper med kaffe. Man drikker litt mer kaffe når det er gratis. Etter ca. 2 timer så var dekkskifte unnagjort på begge syklene og da var det på tide å sette kursen hjemover.
Vi kjørte opp den gruslagte gårdsplassen og ut på hovedveien og der kjente jeg at noe var galt. Bakdekket hoppet litt, så det ble til at jeg snudde sporenstreks og kjørte ned igjen til Geir. «Hmmm… det var merkelig» sa han og satt sykkelen opp på depotstøtten og sveipet hjulet rundt for å se om det var ujevnheter. Å brått så fikk vi svaret på problemet. Det satt igjen litt kraftig lim etter et klistremerke som hadde sittet på dekket og der hadde det festet seg en del grus. Han børstet det av og fjernet limet delvis med limfjerner og ønsket meg god tur videre. Litt flaut, men jeg var bare glad for at vi fant årsaken.
Hjemover så var vi litt heldigere med været. Det var litt varmere i luften og etter et kaffestopp i Oslo så skilte vi lag og turen gikk videre hjemover alene. Det ble E6 hele veien for min del for jeg følte vel egentlig at jeg ikke kunne komme meg fort nok hjem. Noen svarte skyer dukket opp i horisonten og når jeg kom til Moss så møtte jeg en vegg av snø og sludd. Jeg la meg ned i en mer respektabel hastighet og lunket videre gjennom den enorme bygen, i takt med hyppige snøsveip fra Visiret. Nå merket jeg hvor jævlig smart det kjøpet av regndressen var. Held Monzun dressen holdt tett og vel hjemme så var jeg knusk tørr over hele. Så mine TCX X-Miles støvler og Richa hansker holdt tett hele veien.
Til slutt kan jeg meddele at følelsen av å få på nye Pirelli Angel GT dekk var veldig bra. Sporingen jeg begynte å oppleve med de gamle var helt borte og sykkelen ble litt mer «leken». men det ble ingen utskeielser på vei hjem. med klin nye dekk og tidvis nedbør i form av snø så gadd jeg ikke å utfordre skjebnen ytterligere.
Takk til Øyvind (xyvind) for en flott tur, selv om været ikke var helt på vær side hele tiden. Det er noe med det. Når man kommer hjem fra en slik tur så føles det som om man har sykler Tour De France. Alt i alt en vellykket men kjølig tur. Men nå kan jeg vertfall være trygg på at jeg er skodd for neste helg.
