Sommeren 2012 opplevde vi konsentrasjonsleirene for første gang. Her er mine tanker etter besøket på Birkenau og Auschwitz
Dette er en tur jeg anbefaler alle på det sterkeste. Ikke fordi det er så fint og flott naturligvis, men fordi det rett og slett må oppleves. Personlig mener jeg en tur dit bør være obligatorisk på skolenivå for å minne oss på en del viktige ting i livet.
Førsteinntrykk av leieren
Når man står på utsiden av hovedingangen til leiren samens med en drøss av turister i godt humør som gomler i seg soft-is så får man nesten litt dårlig samvittighet for å være i godt humør. Stemningen for min del var litt blandet.
Med en gang vi kom på innsiden så fikk vi kontakt med guiden vår som hadde stor kunnskap om stedet. Vi fikk på oss øreslynger slik at vi kunne høre hun snakke, uavhengig av hvor i køen vi gikk.
Det første hun gjorde oss oppmerksom på var at hvis det fantes noen i gruppa som var skeptiske til at det vi skulle få oppleve virkelig skjedde, så skulle disse menneskene holde dette for seg selv på første runden.
Grunnen var så klart at det er veldig mange der som har hatt familiemedlemmer i denne leiren og veldig mange fikk også se bilder av familiemedlemmet. De som hadde nære slektninger i leiren fil tilbud om tilgang til mer målrettet og personlig informasjon om den det gjaldt etter omvisningen.
Omvisningen
Vi gikk inn den berømte porten med teksten “Arbeit macht frei“. En beskrivelse man nesten blir litt kvalm av, med tanke på hva som faktisk skjedde her. Jeg merket med en gang en slags trist stemning på vei mot de første brakkene.
Inne i bygningene var alle rommene forseglet og mer eller mindre vist slik de ble forlatt. Enorme mengder med barnesko, hår, reiseeffekter og personlige eiendeler i rikelige monn. Historien som guiden kom med gjorde heller ikke opplevelsen direkte hyggelig.
Nå kom jo ikke dette som noen overraskelse, men å oppleve stedet og faktisk være der hvor alle disse grusomhetene fant sted satt liksom ting litt i perspektiv. Enorme områder som var gjerdet inn til alle kunstens regler og med skyteglade vakter så kan jeg ikke engang forestille meg hvor ille dette måtte være for de som befant seg her som fanger.
Jeg kunne brukt opp flere sider for å skildre dette stedet, men poenget her er å gi et lite inntrykk av hvordan jeg opplevde stedet og atmosfæren snart 80 år senere. Rett og slett en opplevelse som bør være obligatorisk i dag for å få oss litt ned på jorden.
Lite tyskere på omvisning
I følge guiden så er det svært få tyskere som tar turen til denne leiren 80 år etter. Det kan være frykten for å bli konfrontert av følsesangrep av andre og eller en slags skam, selv om man som tysker i dag er helt uskyldig. Litt spesielt og tenke på…
Noen bilder jeg tok fra leirene
Men bilder sier mer enn tusen ord osv. så her her er noen av bildene jeg tok fra turen. Noen av bildene er tatt gjennom glassdører og vinduer da mye var forseglet.
Siden jeg var der midt i turistsesongen så var det såpass mye mennesker der at det ikke ble mye tid alene da vi gikk i puljer bak guiden.
Kommenter gjerne artikkelen under.
