Av og til så finner jeg ut at jeg skal gjøre ting jeg ikke kan, noe denne videoen er et godt bevis på. Se “Årets siste moppetur av Tempo Trond”
Jeg hadde en helskrudd nabo som ikke var helt som andre. Jeg har det med å bli kjent med andre ganske fort og kommer det en ny nabo i strøket så er det ofte meg dem opplever å få på døra først.
Litt overdrevet, men denne fyren likte også motorsykler og det passet jo meg veldig bra siden jeg da også nylig hadde fått lappen på tung sykkel. Det ble noen hyggelige turer ut av det bekjentskapet og praten satt løst de gangene man traff hverandre på den daglige lufteturen med våre firbente venner.
Nå er han borte…
Han ble så raskt revet bort den dagen det ringte noen nordlendinger og sa at dem skulle kjøpe huset hans. Hva i alle dager tenkte jeg… hva skjer nå? Hvordan skal jeg klare meg alene? Og sist men ikke minst… hvorfor flyttet han? Var det meg?
Spørsmålene hopet seg opp og jeg kjente langt langt inne at jeg var en smule bitter. Dog skulle han ikke flytte lenger enn til Varteig. Ikke veldig langt unna i min målestokk men liksom langt nok allikevel.
Minnevideo
Derfor velger jeg og poste en video jeg og denne helskrudde naboen hadde laget i forbindelse med en julehilsen jeg skulle lage for han til Tempoklubben med navn “Morropeden”.
Hvil i fred, i Varteig Trond.
Men husk…
Dette innlegget må dog leses med en god dose ironi og glimt i øyet.
Kommenter gjerne i feltet under.
