Pingletur til Fredrikstad

Ble en liten pingletur i dag hvor jeg kun kjørte 5-6 mil. Ble en kort rundtur i nabolaget i fint vær hvor jeg kjørte videre til Fredrikstad hvor jeg tok meg en «rast» på Tollbodplassen før jeg kjørte hjem.

Test: Triumph Street Triple R

bilde-1-4

Kilde: bike.no

Testvinneren Triumph Street Triple R har gjennomgått en omfattende oppdatering og en bra motorsykkel har blitt enda bedre. Les noen av våre tanker etter prøvekjøringen.

Pluss:

Chassiset fungerer bra ved både aktiv og rolig kjøring. Lettkjørt og rask. Bra motor.

Minus:

Svært få svakheter, men den nye motoren fra sportsmodellen Daytona hadde ikke vært feil.

Enda bedre kjøreegenskaper.
Nye Street Triple R matcher forgjengerens suverene kjøreegenskaper og bringer dem enda et nivå videre. Modellens evne til å takle svingete veier nærmest i supersport-tempo er imponerende, men det som fascinerer mest er hvor enkelt det er. Mange ytelsessterke modeller biter ofte fra seg, men her kan både nybegynnere og veteraner sette pris på sykkelens kvaliteter.
Hva ligger så til grunn for Street Triples framifrå egenskaper? Det korte svaret er lav vekt, et velavstemt chassis, samt letthåndterlig motoreffekt. Men bra kan alltid bli bedre…

Den største endringen på 2013-modellen er den helt nyutviklede aluminiumsrammen som nå består av åtte i stedet for elleve deler. Styreutslaget er forbedret fra 28 til 31 grader, og forskjellen merker man når man svinger. Resultatet er bra, men ikke utover det normale.

En real slankekur.
Chassisgeometrien er finslipt, og styrevinkelen er nå 23,4 grader – en halv grad brattere – mens forspranget er økt med 2,6 millimeter til 95 millimeter. Stabiliteten er bedre, men forgjengerens letthåndterlige oppførsel lever videre. En annen viktig del av oppdateringene er vektreduksjonen på hele seks kilo; et imponerende tall for en allerede lett modell som nå veier 183 kilo kjøreklar. Den største vektreduksjonen på 3,6 kilo står det nye eksossystemet for med én lyddemper under motoren i stedet for de to som satt under passasjersalen tidligere. Felgene er nye, og bakhjulet er sammen med den nye bakre  bremsekaliperen en kilo lettere. Vektreduksjonen på forfelgen er så minimal at Triumph ikke oppgir noe tall. Svingarmen, som nå har justerbar innfesting mot rammen, er 0,6 kilo lettere, og den nye bakrammen sparer inn ytterligere 0,8 kilo.
I den stylingfokuserte mellomklassen kan riktig utseende iblant være et viktigere salgsargument enn rene kjøreegenskaper, og Triumph har ikke glemt dette. Med et raskt blikk kjenner vi igjen formspråket fra tidligere, men ved nærmere gransking er det tydelig at de tidligere runde og myke trekkene har blitt skarpere. Bakdelen er ny, og under salen er det nå plass til en bøylelås. Frontlykten har fått samme skjevøyde fasong som storebror Speed Triple, og sitter lavere enn tidligere. Triumph sier at de jobber mye med å finslipe detaljer, og ved nærmere øyesyn virker det som de har dekning for påstandene.

Mer bensingjerrig, samme effekt.
Den tresylindrete rekkemotoren har fått ny og mer drivstoffeffektiv innsprøytning, og Triumph oppgir at forbruket ved bykjøring er forbedret med 30 prosent. Innsugslyden er blitt tydeligere, men effekten er den samme som tidligere. Utvekslingen på første har derimot blitt høyere for en mer lettkjørt oppførsel i svært lav hastighet. Forandringen innebærer i realiteten også at førstegiret nå kan benyttes i større utstrekning, og på de svingete fjellveiene vi prøvekjørte på er det også et must for å få et realt drag ut av de krappeste svingene. Innsprøytningen er lettdosert, og registeret uten svakheter.
Eksemplaret vi prøvekjørte var ekstrautstyrt med quick shifter. Systemet fungerer bra, gir en herlig lyd sammen med tilbehørspotta fra Arrow, og må bare anbefales. Det skal dog tilføyes at girkasse og clutch fungerer bra også som de er.
På bremsesiden har det ikke skjedd noen endringer utenom den nye kaliperen bak, men det finnes ingen grunn til å klage. De radialmonterte 4-stemplete kaliperne fra Nissin byr på godt med følelse og effekt. Den utkoplbare abs-en fra samme produsent tilfører kun 1,5 kilo, men var som før sagt ikke tilgjengelig under prøvekjøringen.

Hvass og komfortabel
Komforten er bra og den oppreiste kjørestillingen avslappet, selv om fothvilernes plassering har et sportslig snitt over seg.
Den fullt justerbare fjæringen fra Kayaba har fått en omarbeidet grunninnstilling etter vektreduksjonen, og fjæringsbevegelsene er avstemte og svelger veiens ujevnheter på førsteklasses vis. Først og fremst fungerer den bra både ved lav hastighet og når den virkelig settes på prøve.
Summa summarum er Street Triple R en av de absolutt beste motorsyklene på markedet for en relativt rimelig penge. Kjøreegenskapene er i en klasse for seg, og helhetskonseptet inkludert komfort og førervennlighet er feilfritt. Er du ute etter en fin mellomklassemodell med hvasse kjøreegenskaper?… slutt å lete.

Tekst: Oscar Algott
Foto: Ove Bjerknes

Dagens kjøretur

I dag ble det en kort kjøretur til brygga i Fredrikstad hvor jeg stoppet og tok meg en kaffe samt kikket litt på livet. Været var strålende. Kjørte også en kort tur innom FMV i Fredrikstad hvor jeg tok et bilde av sykkelen med den nye broa i bakgrunnen.

Vår Herre’s siste krampetak

Nå har vår Herre sett seg lei på all motorsykkelkjøringen min, så i morgen forsøker han seg på en liten hevn ved å sende en snøstorm over meg. Men selv vår Herre må nok innse at våren snart er et faktum. Så min beskjed tilbake er: «Hang yourself…one more time!«

Tur til Brødrene Hanssens Auto

I dag møttes jeg og noen MC-venner  for å ta en liten svingom i Vestfold hvor hoved attraksjonen var den nedlagte BP stasjonen på Nøtterøy, Brødrenes Hanssens Auto.

En litt småkjølig men flott tur hvor vi også tok en tur til «Verdens ende» som ligger helt helt syd på øya som kalles Tjøme.

Brødrende Hanssens Auto ble i følge ”Det norske Næringsliv” startet i 1939 av Einar Hansen, som også hadde den daglige ledelsen. ”Der ble foretatt reparasjoner av biler, motorsykler og traktorer, samt at der var ladestasjon”.